1962 - 1965 Roald Bjørsvik
1966 - 1967 Hermann Balestrand
1968 - 1969 Roald Bjørsvik
1970 - 1971 Jan Strømsnes
1972 - 1977 Alf Jakobsen
1978 Frode Paulsen
1979 Norvald Hestetræet
1980 - 1981 Bente Paulsen
1982 - 1983 Jørn Torgersen
1984 - 1985 Tore Tveit
1986 - 1987 Ove Drange
1988 Terje Haugland
1989 - 1990 Norvald Hestetræet
1991 - 1992 Tore Tveit
1993 Rannveig Solli
1994 - 1995 Ove Drange
1996 Terje Haugland
1997 - 1998 Elin Sjødin Drange
1999 Norvald Hestetræet
2000 -2001 Torbjørn Jacobsen
2002 Jan Solli

Askøy O-lag har deltatt 7 ganger i Tio-mila og en gang i Två-mila (damer). Stafetten går hvert år i Stockholmsområdet og er en av de “store” orienteringsstafettene. De beste sportslige prestasjonene kom midt på 80-tallet med en 108-plass i 1984. I 1986 måtte laget bryte etter å lagt helt oppe på 24.plass etter 7 etapper. Tio-mila Två-mila 1979 brutt 1980 268 1980 118 1982 disket 1984 108 1986 brutt 1988 166 2000 disket

Kartet er vårt viktigste hjelpemiddel når vi utøver vår idrett i skogen. Tidlig under ordningen med fordelingen av spillemidlene kom o-kart med som et stønadsberettiget anlegg. De første o-kartene som ble brukt for over hundre år siden, var meget grove og unøyaktige. Slumpmomentet og flaks var ofte utslagsgivende på resultatlistene. Etter krigen kom det mer fart i kartutviklingen -og Norge var et av foregangslandene internasjonalt sett. I 1950-årene ble skogskart flittig benyttet som verdifullt supplement til de topografiske kartene fra NGO (Norges Geografiske Oppmåling). Etter hvert kom de økonomiske kartene, vanligvis i 1:5000 med 5m ekvidistanse, til o-løpernes disposisjon. Ved inngangen til 60-årene hadde o-kartframstilling nådd betydelig omfang. På Askøy foregikk det flere o-løp i 50-årene i regi av Bergens-klubber. Norgesmesterskapet for juniorer ble arrangert i 1958 i Åsebøskogen (se kartet på forrige side). Arrangøren Årstad IL. laget et spesialkart delvis basert på omlandskartet 1:25000 / 10 m ekvidistanse. Dette arrangementet må ha inspirert Jørgen Jørgensen til å gjøre noe for o-idretten på Askøy. Allerede i 1957, laget Jørgen et utrolig (etter datidens målestokk) godt kart over Storåsen. Seinere, i 1963, kommer det første fargekartet i Hordaland, nettopp over Storåsen. Kartet ble laget av kretsens mest produserende kartkapasitet Jan R. Lien fra Bergens Turnforening. Dette kartet ble regnet som revolusjonerende. O-laget sine første kart var i svart/hvit og var laget av primusmotor og altmuligmann Roald Bjørsvik. Første gang o-laget kunne presentere et fargekart var til KM i 1973. Da klarte vi å få til et oppdatert kart over Kolbeinsvarden med hjelp av Jan Fjærestad og Øystein Pettersen; som stod for reintegningen. Synfaringen utførte Hermann Balestrand, Kristian Nese, Helge Solli og Jan Solli. Leder av o-laget den gang, Alf Jakobsen, uttalte etter løpet: “For første gang har vi arrangert et kretsløp med overskudd, og det er takket være vårt nye fargekart.” Året etter sendte o-laget to medlemmer på kartkurs i regi av kretsen på Voss: Helge og Jan Solli. Etter kurset kom fargekartene på rekke og rad utover 70-tallet. Etter hvert kartla vi nesten hele øyen. Nå gjenstår bare et større område over Træet til Berland, og flere mindre områder. I begynnelsen av nittitallet kom datarevolusjonen til o-sporten. O-laget var med fra begynnelsen. Bjørge Solli tegnet det første digitaliserte (datategnet) o-kart i Hordaland, nærkart over Ravnanger, januar -93. Det er slutt på den tiden da kartene var gjort på dugnad. Det siste kartprosjektet vårt var kartet til Lang-NM 2000. Da engasjerte vi Jon Tvedt til å synfare og digitalisere hele kartet. I dag får vi betydelig støtte gjennom spillmidler til o-kart. Vi må takke og berømme kommunen i alle år for den støtte vi har fått til våre anlegg.

Asker Skiklubb kom med ideen om turorientering og var først igang. Orienteringsforbundet tente raskt på ideen og opplegget med turorientering ble trukket inn under forbundets vinger. Orientering var tildels regnet å være en idrett for studenter, men med turorientering ville man prøve å alminneliggjøre sporten. Det var viktig å vise at orientering kunne være for alle, uansett kjønn og alder. Med oppstart allerede i 1971, var Askøy et av de første lagene i Hordaland som startet med turorientering. Startskuddet gikk på orienteringssportens dag 20. mai med stand på Follese skole. slik oppslutning vakte oppsikt langt utover Hordalands grenser - selv de store Østlandsklubbene hadde problemer med å overgå et slikt oppmøte. Som avslutning på denne første sesongen ble alle turgåerene invitert til merkeutdeling i rådhuset. Omtrent 150 personer hadde møtt frem for å få sine merker, og flere av deltagerene tok ordet og takket o-laget for det nye trimtilbudet. I Askøy Tidend ble det også skrevet mange lovord og en av deltagerene, Andreas Fagereng, skriver i avisen 15. desember: “Det var en stor og frydefull oppleving. det som greip mest om hjarterøtene var familiemønstringa - yngre ektepar med frå eitt til fire-fem barn var fremme og vart dekorert for sine bragder. Peiker ikkje dette i den leid at samværet i kontakt med naturen i skog og mark, har stor og god verknad, når det gjeld å jamna ut generasjonsmotsetnad og skapa skjønsemd og gjensidig interesse og godhug mellom vaksne og born - mellom ung og gammal? Einn om fleire ville prøva?” Det var vel aldri noe spørsmål om vi skulle fortsette med turorientering da komiteen hadde evalueringsmøte i januar 1972. Vi skjønte imidlertid at det kunne bli vanskelig å kopiere suksessen fra fjoråret. På grunn av det store innslaget av barnefamilier var vi spesielt avhengig av godt vær. Antallet sank også i årene som fulgte og i 1975 var vi nede i 137 turgåere. I 1976 bestemte vi oss for å kåre en Turorienteringsfamilie. Kanskje dette kunne bidra til å få interessen opp igjen? Siden hoveddelen av deltagere var familier, ville vi gjerne satse på disse. Som første Turorienteringsfamile ble familien Moritz Hopland fra Svingen i Kleppestø kåret i 1976. Dette gav oss en solid oppsving i 1977 da vel 300 deltagere var med. Dette året ble familien Kristian Pettersen kåret til årets Turorienteringsfamilie. Turorientering i Askøy O-lag fra 1971 og frem til idag Forarbeidet var viktig og da spesielt markedsføring. 1500 brosjyrer ble levert ut i postkasser rundt om på Askøy, og Askøy Tidend hadde omtale i forkant. O-lagets ansvarlige hadde håpet på et sted mellom 100 og 150 turgåere totalt gjennom hele sesongen og var spente før den store dagen. Dagen opprant med fint vårvær, og et fantastisk oppmøte. Mellom 250 og 300 personer møtte frem på standen. Videre utover våren og sommeren ble det stadig kjøpt startkort og når sesongen var over var det solgt 451 stykker. I åpningsåret var turorientering blitt Askøys største trimtilbud. En Rigmor Lønseth, Emmy Davidsen og Jon Davidsen 17 Paul og Dagny Olsen Oddvard og Torill Nilsen Deltagerantallet økte ytterligere og i 1978 var det over 500 turgåere. Dette året ble det kåret to Turorienteringsfamilier: Arne, Petter, Øyvind, Ruth og Per Solheim fra Kleppestø og Lucy, Pål, Tom, Jan, Jan og Sally Pedersen fra Marikoven. I 1980 var det jubileum og hele 548 deltagere var med - ny rekord. Blant deltagerene var det mange nyinnflyttere til Askøy. Begrunnelsen deres var å gjøre seg bedre kjent i sitt nye turområde. Avslutning av sesongen ble markert med merkeutdeling på Kleppe skole. Familien Arve, Beate, Sissel, Annbjørg og Arne Aasebø fra Øvre Kleppe ble årets Turorienteringsfamilie. Dette året var også første gang vi kunne dele ut 10-års plaketten. De første som fikk den var Borghild og Leif Andersen fra Florvågøen og Dagny og Paul Olsen fra Krokås. Alle disse fire var gode ambassadører for tur-orienteringen. Leif Andersen var ansatt i NRK og ved flere anledninger hadde han med seg mikrofon. Både arrangører og deltagere ble intervjuet og opptakene ble sendt både lokalt og nasjonalt. I 1980 hadde vi i tillegg NRK sportsrevyen på besøk på o-sportens dag. Borghild og Leif Andersen var aktive turorienterere frem til 1997 da de måtte gi seg av helsemessige årsaker. Dagny og Paul Olsen er de eneste turorienterere som har vært med helt siden starten i 1971 og som fremdeles er med. I år er de inne i sin trettiandre sesong. Paul er forøvrig den eneste deltageren som har vært innom samtlige poster siden 1971. I de siste årene har turorienteringen på Askøy holdt seg omtrent på et konstant nivå og det selges hvert år omtrent 100 konvolutter med turorienteringsmateriell. Gjennomsnittelig deltagelse er omtrent 200 - 250 personer. Så lenge o-laget består vil turorientering være en viktig aktivitet for oss - både som inntektskilde og som en måte å introdusere orientering for andre.